SCENE 1
MORGENEN DEN 24. DESEMBER / INNE HOS JULENISSEN
Med: Julenissen, Lure, Skrøne.
Det er tidlig morgen på julaften.
Julenissen ligger i senga si og sover.
Han har på seg en lang hvit serk, og en rød nisselue.
Publikum hører stemmer fra bak kulissene, men kan ikke se hvem det er.
LURE
”Skrøne?!”
SKRØNE
”Ja, Lure?!”
LURE
”Kan du se hullet?!”
SKRØNE
”Nei, det er for mørkt her!”
LURE
”Kan vi ikke bare slå på lyset?”
SKRØNE
”Det er da ikke noe lys her inne bak veggen!”
”Tomskalle.”
LURE
”Skrøne?!”
SKRØNE
”Ja, Lure?!”
LURE
”Kan du se hullet?!”
SKRØNE
”Nei, det er for...”
”Vent litt. Kanskje det er her?”
Skrøne åpner døren til et musehull i veggen, og titter ut.
SKRØNE
”Jeg har funnet hullet!”
”Lure, kom hit!”
Skrøne begynner å synge.
SKRØNE
”Jeg har funnet døra!”
”Jeg har funnet døra!”
”Jeg fant den alene,
de andre er for sene!”
”Jeg er den raskeste skøyermus,
de andre er trege som en lus!”
”Og vil du meg takke,
så bak en kake!”
LURE
”Her er jeg.”
”Du, Skrøne?”
SKRØNE
”Ja?”
LURE
”Du tror vel ikke at det er noe farlig?”
SKRØNE
”Og gå inn, mener du?”
LURE
”Ja. Vi vet jo ikke hvem som bor der inne.”
”Det kan været slottet til en heks, eller drage.”
”Eller en stor og...
Skrøne avbryter Lure.
SKRØNE
”Nei, da. Hva er det for noe sludder?”
”Gå inn først du, Lure.”
LURE
”Hvem?!”
”Jeg?”
SKRØNE
”Ja, jeg teller til tre.”
”En... to... og... og... og tre.”
To skøyermus kommer ut av musehullet, og inn i det samme rommet som Julenissen ligger og sover.
Skøyermusene heter LURE og SKRØNE, og de synger på en sang.
LURE / SKRØNE
”Vi er to skøyermus så blide og glad,
vi liker å lure både natt og da’!”
”Nå skal vi lure både nisser og troll,
mens vi traller så flott i dur og moll!”
Lure dunker på skulderen til Skrøne og peker på Julenissen som ligger og sover.
LURE
”Skrøne, se på han der.”
SKRØNE
”Ja, se på ham. Han har et rart skjegg.
LURE
”Vi går bort og ser nærmere på han.”
SKRØNE
”Åååååh! Lure, vi må finne på noe artig med ham.”
LURE
”Det må vi!.... Men er det ikke selveste Julenissen, da?”
SKRØNE
”Er det det?”
”Julenissen? Selveste Julenisse-Julenissen, mener du?”
LURE
”Ja. Det er han. Dette blir moro.”
De lister seg på tå fram til senga.
LURE
”Vi klyper ham i nesa.”
SKRØNE
”Nei, nei. Vi må gjøre noe større.”
”Vi må gjøre noe så stort at det er mye større enn....enn....”
LURE
”Enn å klype i nesa?”
SKRØNE
”Kommer du med denne klype i nesa ideen igjen?”
”Det er den eneste ideen du har kommet med i alle disse årene.”
LURE
”Det er jo en veldig god ide, syns du ikke?
Lure dunker Skrøne på skulderen.
LURE
”Nå vet jeg det.”
SKRØNE
”Nei, det gjør du ikke det. Du har bare denne ene ideen, du.”
LURE
”Det har jeg vel ikke!”
SKRØNE
”Det har du vel!”
LURE
”Det har jeg deså mæ’kke!”
SKRØNE
”Det har du deså meg!”
Lure blir sur, og går vekk. Han står med ryggen til Skrøne.
Det blir helt stille en liten stund, før Lure kommer tilbake.
LURE
”Vil du høre det, eller vil du ikke?”
SKRØNE
”Ja, ja. Kom med det, da.”
LURE
”Okay, følg med nå, nå sier jeg det. Er du klar?”
SKRØNE
”Kom igjen nå, skøyermus. Jeg venter.”
Lure lyser av iver og stolthet.
LURE
”Okay...... vi snur juletreet til Julenissen helt rundt. På hodet liksom....så når han våkner.... tror han at han er i bakvendtland.”
SKRØNE
”Du er et geni, Lure.”
LURE
”Skal vi gjøre det, skal vi snu juletreet?”
SKRØNE
”Det er klart vi skal.”
”Jeg er et geni, Lure.”
Lure stusser litt på det Skrøne sier.
Lure peker på seg selv, og skal akkurat til å si at det er han som er et geni, men får ikke sagt noe.
De løsner juletreet fra foten, og snur det helt rundt.
Kuler, kurver og annen pynt snur seg rundt etter treet.
Det som faller av, henger de på treet igjen.
SKRØNE
”Nå holder jeg treet sånn, og så skrur du det fast igjen.
Lure bøyer seg ned og skrur fast.
LURE
”Dette er gøy. Husker du sist gang vi snudde et juletre, Skrøne?”
SKRØNE
”Det er klart jeg gjør. Det var jo juletreet til Oldefar.”
”Den tolvte gangen vi snudde det på fire dager, begynte han å bli rar.”
”Ha-ha-ha.”
LURE
”Og etter tre uker var han blitt fullstendig gal.”
”Hi-hi-hi. Det er det morsomste jeg har opplevd.”
SKRØNE
”Han ble så rar at når Oldemor kom med ostebiten, så trodde han at det var skismøring. Ha-ha-ha!”
Lure hermer etter Oldefar sin stemme.
LURE
”Dette er den seigeste skismøringen jeg noen gang har sett.”
”Man kan jo nesten spise den.”
SKRØNE
”Nei, Lure.”
”Dette har vi ikke tid til.”
”Vi må lure Julenissen med noe mer.”
LURE
”Ja, jeg vet noe. Vi forteller han at det er 17. mai i dag.
I stedet for julaften!”
SKRØNE
”Så lurt!...Jeg mener.... Det var akkurat det jeg tenkte på.”
LURE
”Var det?”
Lure og Skrøne synger i kor.
LURE / SKRØNE
”Vi skal lure nissen!”
”Vi skal lure nissen!”
”Det beste er,
å lure enhver!”
”For vi er skøyermus, så lure som det går an,
nå skal du få se, hva vi kan!”
”For vi skal lure nissen,
for vi skal lure nissen!”
Skrøne slutter å synge. Han begynner i stedet å vifte med armene som om han dirigerer.
Lure synger videre alene.
LURE
”Vi lurer han med alt vi kan,
kanskje han blir.... til en banan!
SKRØNE
”BANAN!”
”Julenissen skal da ikke bli til en banan.”
”Hva er dette for noe tull, da?”
Lure trekker på skuldrene og ser uvitende ut.
SKRØNE
”Følg med nå, Lure.”
Skrøne lener seg fram til Julenissen, og hvisker ham i øret.
SKRØNE
”Det er 17. mai i dag. He-he-he. Ser du de fine flaggene som vaier i barnetogene. He-he-he.”
Lure hvisker i øret til Julenissen.
LURE
”Se på Kongen. Han vinker til oss. Hi-hi-hi.”
Julenissen vrir litt på seg, og mumler.
JULENISSEN
”Jeg kan se Kongen... som vaier i barnetogene.”
”Hurra, hurra! Vi marsjerer i takt.”
Lure og Skrøne holder pekefingeren foran munnen sin.
LURE / SKRØNE
”Hysj, han våkner.”
SKRØNE
”Kom så gjemmer vi oss.”
LURE
”Dette blir morsomt. Jeg kan nesten ikke holde meg.”
”Jeg tror jeg sprekker!”
SKRØNE
”Nei, nei!”
”Ikke sprekk! Sprekker du nå, kommer han til å oppdage oss.”
LURE
”Det tenkte jeg ikke på.”
Skøyermusene gjemmer seg.
Like etter våkner Julenissen og setter seg opp i sengen.
Han gnir seg i øynene med fingrene sine.
JULENISSEN
”Ååååhh, det var en rar natt. Ja, ja det er kanskje ikke så rart at man drømmer litt nå som det er.... er...17. mai?”
”17. mai var det, ja.”
”Er det ikke det da?”
Julenissen reiser seg fra sengen. Han tar av seg den røde nattnisselua og bytter den med en annen helt identisk nisselue som henger på en knagg på veggen.
Så ser han seg i speilet som henger ved siden av.
JULENISSEN
”Ser man det, ja. Det var bedre. Mye bedre.”
Julenissen klapper seg på magen.
JULENISSEN
”Jada, jada. Nå skal du få mat.”
”17. mai spiser jeg alltid pølse med lumpe og makrell i tomat.”
”Men det er liksom ikke det jeg har lyst på i dag.”
Han setter seg ned på en stol.
Og kjenner etter på magen sin med hånda.
JULENISSEN
”Hva sier du, mage? Er det pølse du vil ha?
Julenissen rister på hodet sitt.
JULENISSEN
”Nei, jeg kunne tenke meg det.”
”Hva sier du nå, da? Mmm... Er det suppe da?
Julenissen rister på hodet sitt.
JULENISSEN
”Nei, jeg kunne tenke meg det også.”
Julenissen reiser seg brått opp fra stolen.
JULENISSEN
”GRØT! Ordentlig god og tykk risengrynsgrøn! Det er det vi har lyst på i dag.”
Julenissen synker sakte sammen igjen på stolen. Han henger med hodet.
JULENISSEN
”Men det går jo ikke. Nei, det blir helt feil. Grøt spiser vi bare når det er jul.”
design&coding: nicholas knutsen