På kjøkkenet dynker mamma kakene med solbærsaft. Armene hennes har blitt store igjen, og håret er langt og bustete. Heldigvis har hun laget bolledeigen ferdig på forhånd, så nå gjenstår det bare å helle på en liter eller to med saft. Bolledeigen blir rød og veldig klissete. Mens bollene steker, lager mamma et seigt safttrekk til å legge over saftbløtkaka. Hun legger ikke selv merke til at ørene vokser og stemmen blir brummende.
”Uææææw-w!” Kommer det plutselig fra kjøkkenet. Og inn i stua kommer monsteret bærende på to store brett med kaker og boller. Ungene blir livredde når hun løper etter dem og kaster røde boller. Så slenger monstret hele fatet med den seige bløtkaka rett i ansiktet til pappa. Bestemor og bestefar klatrer opp på TV-en i ren frykt. Mats tar opp telefonen.
”Jeg ringer til politiet! De må komme og arrestere monsteret!”
”Pappa tar telefonen rolig fra han, og legger den tilbake. Jeg vet hvem monsteret er,” sier han.
”Hva? Vet du det?” spør bestefar oppe fra TV-en. Pappa nikker.
”Det er helt utrolig, men det må være sånn,” sier han.
”Fortell, da,” roper Mats.
”Dere vet at Mats alltid tenker på monstre.”
”Det skal være visst,” sier bestemor.
”Jeg tror det er sånn at hver gang han tenker på monstrene, dukker det opp et.” Alle ser på hverandre, så ser de på monstret som nå har roet seg og spiser saftboller.
”Hvordan kan det vær sånn?” spør Mats.
”Det bare er sånn. Du lever deg nok så godt inn i drømmene dine at de til slutt blir virkelige,” svarer pappa.
”Ja, jeg har visst tenkt på monstre i hele dag.”
”Det var det vi hørte fra kjøkkenet,” sier bestemor.
”Akkurat. Det dukker opp hver gang,” sier Mats.
design&coding: nicholas knutsen