SCENE 12 Inne i huset til Johan G. Ulmvik / Natt.
Med: Nils, Johan G. Ulmvik.
Inne hos Johan G. Ulmvik ringer det på dørklokka.
Han ligger og sover, men våkner av ringingen.
JOHAN G. ULMVIK
”Hva var det?”
”Er det noen ved døren?”
”Det må ha vært dørklokken jeg hørte.”
Han går ut av senga og bort til utgangsdøren.
JOHAN G. ULMVIK
”Hvem er det?!”
Han ser på armbåndsuret sitt.
JOHAN G. ULMVIK
”Det er midt på natten.!”
Johan G. Ulmvik åpner døren forsiktig.
NILS
”Eh... Hei. Det er jeg, Nils, som har gitt ut boken din.”
JOHAN G. ULMVIK
”Hva faen vil du meg?!”
”Jeg skulle ha skutt deg!”
Nils svarer, litt tørt.
NILS
”Ja, eller brent meg!”
Johan G. Ulmvik lukker igjen døren.
NILS
”Du må åpne!”
”Jeg er nødt til å snakke med deg!”
Johan G. Ulmvik åpner døren forsiktig igjen.
JOHAN G. ULMVIK
”Nå?!”
”Hva er det du vil?”
”Angrer du?”
”Har du kanskje med penger til meg?”
Nils bruker tid før han får sagt noe.
NILS
”Jeg trenger din hjelp.”
”Jeg betaler deg godt.”
Johan G. Ulmvik blir sint.
JOHAN G. ULMVIK
”Trenger min hjelp!”
”Skulle jeg hjelpe deg?!”
”Har ikke jeg hjulpet deg nok?!”
NILS
”Du må skrive fortsettelsen på boka.”
”Jeg greier ikke å skrive den selv.”
Johan G. Ulmvik begynner å le. Han ler høyere og høyere.
JOHAN G. ULMVIK
”Greier du ikke å skrive noe selv?!”
”Dette er det beste jeg har hørt på lenge!”
”Du er ikke mye til forfatter, du.”
”Taper. Det er det du er.”
”Du er bare en forbannet taper!”
Johan G. Ulmvik skal til å lukke døren. Men Nils holder den igjen, og presser seg inn i huset.
Nils drar Johan G. Ulmvik inn i stua, og dytter ham ned i en stol.
NILS
”Bli sittende!”
Johan G. Ulmvik blir redd, og sitter stille mens Nils finner fram et belte som han spender fast rundt Johan G. Ulmviks mage og stolryggen med.
Johan G. Ulmviks armer henger rett ned, og sitter også fast under beltet.
NILS
”Jeg må altså tvinge deg til å skrive!”
Nils står foran ham, og prøver å se skremmende ut.
JOHAN G. ULMVIK
”Du greier ikke å tvinge meg til noe som helst.”
”Du er bare en jævla taper! Det er det du er.”
Nils blir sint. Han går rundt i rommet.
NILS (MED KVINNESTEMME)
”Hva venter du på?”
”Ta ham!”
Nils går noen meter fra Johan G. Ulmvik, og tilbake igjen.
Nils setter seg på kne foran Johan G. Ulmvik.
NILS
”Vær så snill å hjelpe meg.”
”Jeg lover å aldri mer forstyrre deg hvis du hjelper meg denne ene siste gangen.”
NILS (MED KVINNESTEMME)
”Hva!?!”
”Ber du?!”
”Jeg ba deg om å ta ham! Ikke om at du skulle be ydmykende.”
JOHAN G. ULMVIK
”TAPER!”
Nils blir kjempesint, og spretter opp.
NILS
”Du kommer aldri løs hvis du ikke hjelper meg!”
JOHAN G. ULMVIK
”Bare vent du, til hevnen kommer.”
NILS
”Hevn, sier du?”
NILS (MED KVINNESTEMME)
”Sånn skal det låte.”
”Fortsett!”
NILS
”Du får ikke hevnet noe som helst så lenge du sitter fast her.”
JOHAN G. ULMVIK
”Ikke vær for sikker på det.”
Nils kropp begynner å riste i raseri noen sekunder før han knytter neven og slår Johan G. Ulmvik i ansiktet.
Johan G. Ulmvik skriker.
JOHAN G. ULMVIK
”Æææhhh!!!”
Stolen han sitter på faller bakover.
Han dunker hodet i gulvet.
NILS
”Vil du kanskje at jeg skal slå deg igjen?!”
Johan G. Ulmvik ligger helt stille uten å si noe.
Nils reiser stolen med Johan G. Ulmvik opp igjen.
Johan G. Ulmvik reagerer ikke.
Nils prøver å få vekket Johan G. Ulmvik ved å slå han forsiktig i ansiktet med flat hånd. Hans hode har tippet fremover, og henger rett ned.
NILS
”Våkne opp.”
”Kan du høre meg?”
”Våkne opp, sier jeg jo!”
”Jeg lar meg ikke lure så lett.”
Johan G. Ulmvik beveger seg ikke.
Nils tar tak i håret i bakhodet hans, og drar hodet opp.
Når Nils slipper hodet, faller det fremover igjen.
Nils ser til sin forskrekkelse at hele hånden har blitt rød av blod fra bakhodet til Johan G. Ulmvik.
NILS
”Hva faen er dette?!”
”Blod?! Mor, jeg tåler ikke å se blod!”
”Dette kan ikke være sant!!!”
”Du kan ikke være død... Ikke nå!”
”Si noe til meg!”
Nils faller ned på knærne. Han holder den hånden uten blod over ansiktet sitt, og gråter.
NILS
”Du er død!.. Er du virkelig det?”
NILS (MED KVINNESTEMME)
”Du er en morder, gutten min.”
”Du kommer til å dø i fengsel.”
NILS
”Allting er bortkastet... Hele mitt liv har alltid vært en fiasko!”
Nils legger seg bakover på gulvet.
Han holder hendene på hodet sitt.
NILS
”Hvem skal skrive boka nå?”
”Det går ikke... Jeg har ingen fremtid.”
”Jeg kan like godt brenne meg på bålet som en omstreifer.”
Nils ser bort på bokhylla.
Han blir stille en stund.
NILS
”Hva er det?!”
Nils setter seg opp på gulvet.
Han stirrer på bokhylla, og legger hode på siden. For bedre å kunne lese sidelengs.
NILS
”Heksenes opptøyer kapittel II.”
”Det er ikke sant! Jeg tror det ikke!”
Nils spretter opp fra gulvet, og løper bort til bokhylla.
Han løfter forsiktig armen sin opp (som i sakte film) og frem til boka.
NILS
”Det er sant!”
”Det finnes en Gud!”
NILS (MED KVINNESTEMME)
”Hva har du der, Nils?”
”Er det noe nyttig?”
NILS
”Mor, dette er redningen min.”
Nils blar opp på første side i boka, og leser.
NILS
”Kapittel II av romanen Heksenes opptøyer, skrevet av Johan G. Ulmvik.”
”Skrevet av Nils Oppegaard, mener du vel?”
Nils ler høyt. Han leser i boka mens han går bort til sofaen og setter seg ned.
Her blir han sittende å lese en stund.
Nils ser opp av boka.
NILS
”Jeg skal bli en konge, større enn alle de andre!”
”Denne boka er bedre enn den første.”
”Rikfolk og andre store personer skal tilbe meg.”
”Jeg skal være den største!”
”Ibsen og Hamsund ville vært mine slaver om de hadde vært i live.”
Nils ser bort på den døde.
NILS
”Alle kan ikke leve samtidig.”
”Jeg tror at det er en mening med alt... Det var din tur nå, gamle far.”
”Og det var min tur til å slippe til.”
Nils tar ut alle bokmanuskriptene som står i bokhylla. Det er syv stykker. Han ser seg rundt etter noe å legge dem i.
På gulvet står det en plastikkpose med noe i.
Nils heller innholdet på gulvet, og legger manuskriptene ned i posen.
NILS
”Jeg kan bli verdens rikeste.”
”Jeg er jo allerede ganske berømt. Men med alle disse bøkene vil jeg snart være den forfatteren alle snakker om.”
”Tenk på alle damene jeg får. Nå er det ikke bare snakk om to, tre stykker av gangen. Jeg kan ha ti. Eller tjue stykker.”
Nils ser på Johan G. Ulmvik.
NILS (MED KVINNESTEMME)
”Bare la han sitte der. Han fortjente det, sånn som han snakket til deg, gutten min.”
DET BANKER PÅ DØREN.
( Bank, bank, bank. )
NILS
”Hva var det?”
Nils blir stående stille og lytte.
DET BANKER PÅ DØREN IGJEN.
( Bank, bank, bank. )
NILS (MED KVINNESTEMME)
”Der var det igjen.”
”Du må ikke åpne, gutten min.”
En stemme roper utenfor.
PRESTEN
”Hallo! Johan, er du inne!”
NILS
”Men, mor. Det er noen der ute.”
”Tenk og han henter politiet. Jeg liker ikke politiet.”
Nils tar klærne av Johan G. Ulmvik, og tar de på seg.
Han drar gulvteppet over Johan G. Ulmviks kropp.
Nils går frem til døren, og åpner, men snur seg bort, så ikke presten skal oppdage noe.
PRESTEN
”Der var du endelig. Jeg begynte å bli bekymret for deg.”
Presten går inn.
Nils hermer stemmen til Johan G. Ulmvik.
NILS HERMER STEMMEN TIL J. G. U.
”Jeg sovnet visst.”
PRESTEN
”Denne gangen har du ingen sjanse.”
Presten setter seg ned ved et bord, og tar frem en kortstokk. Han deler langsomt ut til dem begge.
NILS (MED KVINNESTEMME)
”Du vet dette er slutten.”
Presten ser ikke opp fra bordet.
PRESTEN
”Hva sa du, Johan?”
NILS (HERMER STEMMEN TIL J. G. U.)
”Jeg skal sette over litt kaffe.”
PRESTEN
”Du vet da at jeg ikke drikker kaffe på denne tiden?”
NILS (HERMER STEMMEN TIL J. G. U.)
”Nettopp.”
Nils går mot kjøkkenet med raske skritt.
Presten snur seg, men ser bare ryggen hans.
Nils går ut og smeller døren etter seg.
PRESTEN
”Hva var det?”
Presten reiser seg og skal gå ut av stua, da han snubler i teppet som Johan G. Ulmvik ligger under.
Presten løfter opp teppet, og ser under det.
PRESTEN
”Hva i Herrens navn?!”
SCENEN BLIR MØRK.
design&coding: nicholas knutsen