DAG 3
PÅ SKOLEN.
DET RINGER UT.
Vi hører stemmen til læreren. Det er ingen personer på scenen.
LÆREREN (VOICE OVER)
”Takk for i dag alle sammen, nå er det nok for i dag. Ikke dytt hverandre! Gå pent ut nå. Husk leksene! Du også, Nils!”
Klassen til Knut kommer ut av skolebygningen.
Guttene legger fra seg skolesekkene sine og begynner å sparke fotball.
Guttene ser på Knut når han går forbi dem.
Guttene sier til hverandre at Knut ikke kan spille.
NILS
”Knut kan ikke sparke fotball.”
LARS
”Det tror ikke jeg heller.”
NILS
”Jeg har aldri sett han spille.”
TRULS
”Knut kan ikke sparke fotball.”
Lars begynner å synge.
LARS
”Knut er ei jente!”
”Knut er ei jente!”
Alle guttene ler.
Knut løper forbi dem.
Knut går bort til jentene som leker med dukker. Marit, Nina og Iselin.
Jentene ser på ham.
MARIT
”Så dumme de er...de andre guttene.”
NINA
”Du kan få leke med oss.”
MARIT
”Hvis du vil leke med dukker, altså.”
”Vil du det?”
Knut tar av seg sekken og åpner den.
Han ser på jentene.
KNUT
”Jeg...jeg har med meg.”
”Jeg har en her...i sekken min.”
MARIT
”Hva er det du har der?”
Knut skal til å ta dukken opp av sekken, men så kommer to av guttene bort til dem. Det er Truls og Nils.
TRULS
”Hei, Knut!”
”Skal du leke med jentene?”
NILS
”Han vil heller leke med jenter enn med oss.”
Knut tar skolesekken på ryggen igjen og løper hjem.
KNUT KOMMER HJEM.
INNE PÅ BARNEROMMET.
Knut kommer inn på barnerommet.
Han setter seg på sengekanten med skolesekken på ryggen.
Pappa kommer inn på barnerommet.
PAPPA
”Hei, Knut. Endelig er du hjemme.”
”Jeg tenkte at vi kunne gå ut og sparke litt fotball med den nye ballen din.”
”Gjør deg klar, så kommer jeg snart inn igjen.”
Pappa går ut av rommet.
Knut blir urolig.
Han reiser seg opp fra sengen og begynner å gå rundt på gulvet.
Så setter han seg i vinduskarmen; på langs med vinduet, med begge beina oppå karmen.
Han ser ut av vinduet.
KNUT
”Jeg må stikke av.”
”Det er ikke så langt ned.”
”Jeg kan lure meg ut av vinduet.”
”Hoppe ned på bakken.”
Knut åpner vinduet på rommet, og klatrer ut.
Han har sekken med dukken på ryggen hele tiden.
Han går til skogen.
I SKOGEN.
Knut setter seg ned på bakken.
Han tar dukken ut av sekken, og leker litt med den.
KNUT
”Alle bare maser og maser. De maser om fotball, alle sammen.”
”Jeg tror jeg hater fotball.”
”Hva kommer pappa til å si når han ser at jeg ikke lenger har fotballen?
”Men en dukke?”
”Jeg kan ikke ta deg med hjem, kan jeg vel? Jeg må finne et sted å gjemme deg.”
”Ingen må se deg, for det er ingen som vet om deg ennå. Du får ligge helt stille her til i morgen. Da kommer jeg tilbake.”
Han gjemmer dukken bak en stein, og legger noen kvister over den.
Så tar han på seg den tomme skolesekken og går hjemover.
SCENEN BLIR HELT MØRKLAGT.
Det kommer fram en stjernehimmel.
Månen kommer sakte fram.
Den blir stående stille på himmelen en liten stund.
Månen går sakte bort, og byttes ut med en sol.
Samtidig blir stjernehimmelen borte.
Når solen har nådd toppen, blir alt borte, og det er igjen dagslys på scenen.
design&coding: nicholas knutsen