Frie fugler i bur ble utgitt på Forlaget Norske Bøker i 2004.
I denne boka er det samlet 120 dikt som jeg skrev i løpet av en ti-årsperiode, fra 1994 og helt fram til boken ble levert til trykkeriet i 2004. Jeg hadde skrevet ca 250 dikt, men kun et utvalg av diktene fikk plass i boken.
Diktene handler om ensomhet, sorg, tanker, og redsel for oss selv, for andres meninger og for det ukjente. Men det er også noen dikt som er positive til både mennesker og natur.
Er vi egentlig frie til å gjøre hva vi vil?
Velger vi selv våre drømmer?
Dette er en varm diktsamling for alle som liker å drømme...
Bildet på forsiden av boken er det jeg som har valgt ut blant en million tilgjengelige bilder som forlaget kunne tilby.
Det ble bare ett opplag av denne boken. Og etter et år i butikkhyllene, måtte boka bort til fordel for nye bøker. Jeg fikk derfor muligheten til å kjøpe restopplaget, noe jeg selvfølgelig takket ja til. Boken kan derfor bare kjøpes av meg. Den har samme utsalgspris som tidligere, men portoen til frakt er inkludert i prisen.
Nøkkelopplysninger:
Tittel: Frie fugler i bur
ISBN: 82-8112-020-7
140 sider
Pris: kr 139,- inkludert porto i Norge
Nedenfor kan du lese fire dikt fra denne boken.
De slukkes en etter en.
Nå har alle slukket.
Det er bare ett lys igjen.
Et lite lys, men det skinner klart.
Kun ett.
Dette lyset har store skygger rundt seg.
Det er ikke mange som ser det.
Ikke mange som vil se det.
Det er mange her, men ingen ser dit hvor dette lyset står.
Det er helt alene.
Det er likt alle de andre.
Kanskje ikke helt.
Men de andre er heller ikke helt like.
Hvorfor er det alene?
Det lille lyset, som skinner for seg selv.
Det er mitt lys.
Det er meg.
Det satt en liten pike på husken en sen ettermiddag.
Noen hadde visst glemt henne igjen.
En stressende morgen, da ikke alt strekker til.
Den lille piken venter.
Var det mor som hadde for mye å tenke på den dagen?
Da ville hun nok ha savnet henne tidligere.
Den lille piken venter.
Det kunne kanskje ha vært far som reiste videre i all hast?
Han ville nok ha oppdaget det når han var fremme.
Den lille piken venter.
Hvem kunne vel glemme et huskende barn?
Hvilke tanker kunne få noen til å reise, bare gå?
Den lille piken venter.
Solen blir mindre, og gir rolig, men fast bestemt, sin plass til månen.
De blankeste stjernene kommer til syne. De som nesten kan plukkes ned.
Den lille piken venter.
En stund blir det bare mørkere og mørkere. Som om alle husene går til sengs.
Men et øyeblikk ser det ut som om lysene samles, og stirrer på den lille piken.
Den lille piken venter spent.
Lysene kommer stadig nærmere. De stanser foran den lille piken.
Ut kommer mor og far med åpne armer og tårer i blikket.
Den lille piken svever.
Hvis jeg hadde vært en annen.
En som kunne hentet ned alle skyene du pekte på.
En mann som forstod dine lengsler før de nådde frem til deg.
Jeg kunne ha gitt deg nye blomster hver dag.
Jeg kunne lært deg til å høre på hva bekkene sier.
Kunne fortalt deg sannheten om naturen, og om hva dyrene forsøker å fortelle oss.
Jeg ville gitt deg all min indre varme, og lyst opp veien dit du går.
Men ville du elsket meg mer da?
Ville du da gitt meg dine indre tanker?
Eller ville du da stolt mer på meg enn nå?
Kanskje du ville angre på at du gikk fra meg?
Jeg synes jeg kunne se deg i speilet.
Ditt lange hår som blafret i vinden.
Dine øyne som lyste av livslyst.
Din røde munn som blottet de hvite tennene som står på rekke som den fineste tropp bak de fyldige leppene.
Din lune hals der smykket henger.
Den voksende magen hvor vi nesten kan se konturene av et barn.
Din gode kropp enhver mann ville ha savnet.
En sjel som skinner av stolthet.
Det er deg, jenta mi.
Alle disse tankene har du gitt meg.
design&coding: nicholas knutsen